Å spare energi betyr også å spare penger, og er derfor fordelaktig for klinikkens økonomi. Forandringer for å kunne påvirke går fra små (individuelle handlinger) til større (systemforandringer). Det går også ann å optimalisere et eksisterende system og skape en reduksjon i energibruk på den måten.

Handlingsplan

Elektronikk

• Bruke dagslys fremfor kunstig lys
• Skru av PC, printer osv. istedenfor å ha de på standby-modus
• Invester i skjøtekontakter som kan slås av på slutten av dagen
• Bruk energisparende og energieffektive enheter
• Elektrisk utstyr som mølle, sykkel, varmeposer osv. skrus av når de ikke er i bruk
• Vurdere om din klinikk kan produsere sin egen strøm gjennom for eksempel solcellepanel på taket.

Oppvarming av bygg

• Luft ut et rom kraftig noen ganger om dagen i stedet for å ha et vindu litt på gløtt hele tiden.
• Installer temperaturkontroll
• Ha lavere innetemperatur i rom som ikke brukes hele tiden og de delene av døgnet dere ikke er i klinikken
• Etterisolering av gamle bygg og isolere nybygg. Velge isolasjon laget av bærekraftige resurser som cellulose og uten skadelige kjemikaler for de inne i huset og utenfor

Begrunnelse

I 2021 utgjorde vannkraft ca. 90 % av norsk kraftforsyning (EnergiFakta.no). Sammenlignet med andre land i verden med samme energibehov står vi i en ganske unik situasjon der mye av energibruket vårt kommer fra fornybare kilder (IEA). Argumentet for å bruke mindre strøm vår situasjon er for å lette presset på produsentene slik at ikke flere kraftverk må bygges, som krever mye ressurser.   

Elektronikk: Ved kjøp av elektronikk kan EU energimerket hjelpe med å finne produktene som bruker minst energi. For eksempel bruker et kjøleskap med karakter A+++ ca. 100 kilowatt mindre per time enn et kjøleskap med karakteren A+. Det resulterer i lavere utgifter, mindre energiforbruk og mindre utslipp.  I Norge er prisen for sparepærer/LED-pærer på lik linje med glødepærer, men de har en mye lengere levetid. Ved å velge spare-/LED-pærer i klinikken bruker dere mindre råvarer og produserer mindre avfall.

Oppvarming av bygg: Å ha innetemperaturen noe lavere hele døgnet eller når lokalet står tomt vil kunne redusere klinikkens utslipp og strømregning. Setter alle i Norge temperaturen ned med en grad blir det en reduksjon i karbondioksidutslipp med hele 55 440 tonn per måned (Brolin, 2019).

Litteratur

Brolin. S. (2019) Reduser utslipp: senk innetemperaturen én grad. Tibber. https://tibber.com/no/magazine/power-hacks/temperaturen-studie

CBI Norge AS (u.å.) Hvorfor velge celluloseisolasjon. https://www.cbinorge.no/celluloseisolasjon   

European Commission (u.å.) About the energy label and ecodesign.

International Energy Agency (u.å.)Total energy supply. https://www.iea.org/regions/europe  

Olje- og energidepartementet (2021) Kraftproduksjon. https://energifaktanorge.no/norsk energiforsyning/kraftforsyningen/

Prisoversikt for forskjellige typer pærer: https://www.prisjakt.no/c/lyskilder?sort=price

Ved alle nye innkjøp burde det være en prioritering å kjøpe fair-trade produkter eller å velge produsenter som lager produktet på den mest miljøvennlige og bærekraftige måten. Det er også å foretrekke kortreiste produkter for å redusere transportutslippene.

Handlingsplan

• Vær oppdatert på hvilke merker og godkjenninger et produkt kan ha og hva det faktisk sier om produktet og hvordan det ble produsert. Svanemerket og EU. blomsten er to eksempler på slike typer merker.
• Gå inn for at alle på arbeidsplassen skal bruke en plastikk fri uniform. Å gjennomføre det som en gruppe aktivitet kan være mere motiverende og gjøre at fler deltar.
• Ikke kjøp nytt treningsutstyr, se om idrettsklubber eller andre i nærmiljøet har leker og utstyr som ikke brukes mer. Hvis klinikken din har barnepasienter er det alltid enorme mengder med leker som gis bort eller selges billig på finn og loppemarkeder.
• I så mye behandling som mulig bruk din egen kropp, ting som alle har hjemme eller miljøet ute/inne. Behandlingen vil da ikke oppfordre pasienten ting å kjøpe utstyr og de kan gjennomføre øvelsene sine hvor som helst.
• Let etter produkter som vil holde lenger og er laget av resirkulert plast eller andre mere bærekraftige materialer som kork og treverk.

Begrunnelse

Hvert år kaster den gjennomsnittlige europeer 11kg tekstiler, og selv om vi ikke har nok data til å si eksakt hvor mye en nordmann kaster er det ingen grunner til å tro at det er noe mindre (Haselberg & Måge, 2020). Klær, fottøy og husholdningstekstiler er i følge EEA (europeiske miljøbyrået) på 4. plass i ressursbruk og 5. plass i utslipp sammenlignet med alle andre sektorer i EU. I Norge blir bare 2 % av tekstilavfall solgt i ombruksbutikker og bare 1 % gjenvinnes her i Norge (Hasselberg & Måge, 2020). EUs strategi for bærekraftige tekstiler som ble presentert tidlig i 2021 (Regjeringen.no) legger blant annet stor vekt på ressursbruk, avfallshåndtering og at tekstilindustrien skal bli en sirkulær økonomi. I strategien legges det også vekt på miljøfarlige stoffer og menneskerettigheter. I januar 2022 publiserte Avfall Norge sin rapport; prosjekter innen tekstil og bærekraft der det presenteres initiativer og prosjekter i Norge som alle jobber for å gjøre tekstilindustrien bedre for arbeidere, forbrukere og kloden.

Produktmerkinger og sertifiseringer hjelper forbrukere å ta et bedre valg når vi skal kjøpe noe nytt. Sertifiseringer kan si noe om råvaren, fabrikken & arbeidsforhold, resirkulert %, resirkulerbarhet og avfallshåndteringen av produktet. Eksempler på merker og sertifiseringer:

• Global Organic Textile Standard (GOTS): http://www.global-standard.org/
• Faitrade Norge: http://www.fairtrade.no/
• Bedre arbeidsvilkår for tekstilarbeidere: https://www.fairwear.org/
• Garanterer at produktet er økologisk: https://textileexchange.org/standards/organic-content-standard/
• Øko-tex, fri for skadelige stoffer: http://www.oeko-tex.com/ 
• Svanemerket, produktet er mindre miljøbelastende en andre i sin kategori
• Bluesign, ikke bruk av skadelige stoffer i ute tøy og aktivitetsklær
• Forest Stewardship Council (FSC), bærekraftig trevirke i bla. cellulose produkter

Det er mulig å sertifisere hele bedriften sin gjennom en ISO https://www.iso.org/iso-14001-environmental-management.html eller den europeiske EMAS merkingen https://ec.europa.eu/environment/emas/index_en.htm

I tillegg til miljøaspektet, har møbler og dekor en påvirkning på luftkvaliteten inne og derav også på helsen til ansatte og deres pasienter. Symptomer som trøtthet, fatigue, hodepine og irriterte øyne kan være et resultat av et dårlig inneklima.

Litteratur

Hesselberg, M. & Måge, J. (2020). Prosjekter innen tekstil og bærekraft. https://avfallnorge.no/spesialrapporter/tekstil-2025

Klima- og miljødepartementet (2021). EU tekstilstrategi. Regjeringen. https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2021/mars/eu-tekstilstrategi/id2841989/

Lind, C. (2016). The circular economy and benefits for society. https://avfallnorge.no/fagomraader-og-faggrupper/rapporter/the-circular-economy-and-benefits-for-society

Måge. J. (2021). Bærekraft i tekstilanskaffelser for norske kommuner og offentlige virksomheter. https://avfallnorge.no/fagomraader-og-faggrupper/rapporter/baerekraft-i-tekstilanskaffelser-for-norske-kommuner-og-offentlige-virksomheter

Norsk-eid klesfabrikk: https://fairandsquare.no/pages/faq-ofte-stilte-sporsmal

Norsk nettbutikk med bærekraftige tekstiler bla. treningstøy og oversikt over sertifiseringer: https://www.grontskift.no/

Norsk ullprodusent med fabrikk i Norge: https://norlender.no/vr-historie

På lik linje med at det er gunstig å ha en oversikt over CO₂ utslippene til klinikken, vil en oversikt over avfall, og derav hvor en avfallsreduksjon er mulig, være veldig gunstig. Et steg vil være å få et overblikk over hva som kan brukes flere ganger eller kjøpes brukt. Med søppelet dere produserer er det viktig å skille skadelig avfall fra resten og kaste det på riktig plass.

Som en del av helsevesenet er det flere ting vi bruker for å holde det sterilt og hygienisk ved utførelse av behandling. Ofte vil noe som kan vaskes og gjenbrukes være helt okey, men ved andre anledninger vil ikke det være riktig for din og pasientens sikkerhet. Det viktigste her er å ha gjennomtenkte vurderinger av når engangsartikler er nødvendige å bruke.

Handlingsplan

Reduser

• Plast burde unngås i produkter og innpakning så mye det lar seg gjøre.
• Papirbruk burde reduseres, dette kan gjøres med for eksempel digitalisering(mere om dette i punkt 6 og 7)
• Redusere matsvinn ved å ikke kjøpe mere mat enn det som blir spist opp, spis opp restemat og vær kritisk til datomarkering.

Gjenbruk

• Bruk gjenstander som holder lengere istedenfor engangsbruk
• Kjøp bulk eller produkter med refill mulighet
• Kjøp inn flasker laget av resirkulert materiale der det er nødvendig, prøv og drikk fra springen isteden for å kjøpe vann på flaske når det er mulig.
• Bruks beskyttelsestøy som er vaskbart(for eksempel maske og hansker)
• Pasienten kan ha med sitt eget håndkle/laken og bli oppfordret å bruke det flere ganger før vask.
• Alternativer til papir for å tørke hendene: resirkulert tørkepapir, jetstreams og håndklær
• Papir som allerede er printet på(ikke sensitiv informasjon) kan brukes som kladdepapir.
• Bruk glass/keramikk istedenfor papirkopper på venterom
• Med dokumenter som alle trenger eller som er gyldige i lengere tid; laminer, signer, skann og vedlikehold de slik at det kan gjenbrukes. For eksempel prisliste, kontaktinformasjon, navneskilt på dører osv.

Resirkuler

• Lett tilgjengelig og godt markerte beholdere for å gjøre sortering og resirkulering lettere for kollegaer. Husk at ting som batterier og lyspærer skal leveres tilbake til butikker eller lignende.
• For mange av klinikkene våre kan matavfall være en stor del av avfallet vårt. Dyrkbart Bergen tilbyr bedrifter i den byen å samle inn matavfallet deres og gi tilbake ferdig kompost(link i litteraturen nedenfor). Det er også fult mulig for bedriften å kompostere selv.

Begrunnelse

Ved å sortere avfall riktig kan mere bli resirkulert og avfall kan reduseres. I 2020 ble 41 % av Norges avfall sendt til materialgjenvinning, som betyr at over 50 % av avfallet vårt brukes bare en gang (Miljødirektoratet, 2021). Glass og papir er lettere å resirkulere enn plast. Bulk og større refills betyr mindre bruk av engangsprodukter, men også mindre emballasje per enhet.

I følge Norges naturvernforbund; så medfører produksjon av PE-HD plast fra nye materialer 7 ganger så høyt energiforbruk, 3 ganger så høyt utslipp av CO2, 4 ganger så høyt utslipp av forsurende forbindelser, 13 ganger så høye utslipp av flyktige organiske forbindelser (VOC) og CH4 og 10 ganger så store mengder avfall, sammenlignet med resirkulering. Plast sin materialgjenvinning lå på 33 % i 2019 (Miljødirektoratet, 2021 a).

Bare 70 % av Norge har et tilbud om å sortere matavfall (Miljødirektoratet, 2022). Det ender store mengder mat i restavfallet og det gjør det vanskeligere å forbrenne restavfall. Som klinikk kan dere ta ansvar for klinikkens våtorganiske avfall om det ikke finnes en ordning der dere holder til. Dere kan også sørge for at det blir mindre matavfall totalt. I 2020 ble det kastet 450 000 tonn spiselig mat, 30 % av det var matrester (Miljødirektoratet, 2022). Ved å kaste spislig mat sløser vi med dyrebare ressurser.

Et Tysk forbund gjennomførte i 2014 en undersøkelse som viser at bruk av høyhastighets lufttørker (jetstreams) har den laveste påvirkningen på klima.

Litteratur

Bokashi kompost: https://www.bokashinorge.no/laer-om-bokashi/kom-i-gang-med-bokashi-slik-gjor-du

Dyrkbart (u.å.) Stiftelsen lystgården. https://www.dyrkbartbergen.no/

Kittilsenm M. O. (2006) Hva gjør vi med plasten. Norges naturvernforbund. www.Naturvern.no

Miljødirektoratet (2021, a) Plastavfall. Miljøstatus. https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/avfall/avfallstyper/plastavfall/

Miljødirektoratet (2021, b) Avfall. Miljøstatus. https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/avfall/

Miljødirektoratet (2022) Matavfall og matsvinn. Miljøstatus.  https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/avfall/avfallstyper/matavfall/

Miljødirektoratet & Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet(u.å.) https://www.avfallsdeklarering.no

Moura, I. B., Ewin, D., & Wilcox, M. H. (2022). From the hospital toilet to the ward: A pilot study on microbe dispersal to multiple hospital surfaces following hand drying using a jet air dryer versus paper towels. Infection control and hospital epidemiology, 43(2), 241–244. https://doi.org/10.1017/ice.2021.43 

Norsk gjenvinning (u.å.) Farlig avfall. https://www.norskgjenvinning.no/tjenester/avfallstyper/farlig-avfall/

Resirkulert tørkepapir: https://www.maske.no/senterrull-m2-midi-280m-1l

Tyske undersøkelsen av jetstreams: https://www.umweltbundesamt.de/haendetrocknung-0  (Kan oversettes i nettleseren)

Tips til å redusere matsvinn: https://www.matvett.no/

8,4 millioner CO₂ ekvivalenter var utslippet fra Norsk veitrafikk i 2020 (Miljødirektoratet, 2021). I 2021 var det person bilder som sto for mesteparten av milene kjørt på norsk vei (77 %) i motsetning til buss som dekker 1,1 % (SSB). En reduksjon i biltransport vil gjøre områdene rundt veiene roligere med mindre støy fra veien, og mindre luftforurensing fra asfalten og dekkene til bilene. Lyd- og luftforurensing er begge risikofaktorer i hjerte- og lungesykdommer. En drastisk reduksjon i utslipp av drivhusgasser fra trafikk er et viktig tiltak for å forbedre folkehelsen.

Handlingsplan

• Fremme muligheter for aktiv mobilitet til jobb, hjemmebesøk, møter osv.
• Insentiver for bruk av offentlig transport, sykkel og el-sykkel, for eksempel støtte til innkjøp av sykkel/månedskort, konkurranser i avdelingen eller felles aktiviteter
• Sykle sammen for klima som en sosial aktivitet
• Trygge parkeringsmuligheter for sykkelen, for eksempel sykkel hus
• Motiver pasienter til å bruke en mere aktiv transport måte i hverdagen, for eksempel å gå til behandling som en del av behandlingen
• Vise til hvordan å bruke kollektivt for å komme seg til klinikken slik at flere pasienter bruker det
• Kjøre sammen, legge opp pasient besøk etter hvor de er, samle opp flere i samme område og ta de på samme dag
• Ved nye anskaffelser kan tjenestebilen være en EL-bil
• Lademulighet ved klinikken for klinikkens EL-bil og pasienters

Begrunnelse

Aktiv transport som sykling og gåing, kan i kombinasjon med offentlig transport spare miljøet for flere millioner tonn CO₂. Hverdagslige uteaktiviteter vil ha en positive effekter på hjerte- og karsystemet, og forbedre den generelle helsen. Fysisk aktivitet kan også være godt for den mentale helsen. Med slike tanker i bakhodet kan aktiv transport bli sett på som forebyggende helsearbeid og kan redusere dødeligheten av ting som hjerte & kar sykdommer, diabetes type 2, osteoporose og overvekt, samtidig som det reduserer lyd og luft forurensing fra veier.

Luft forurensing og partiklene som finnes i luften vi puster inn er den største faktoren for hjerte og lunge sykdommer verden over. Avhengig av hvor lenge en er utsatt for slike partikler (timer til dager), er det også en forhøyet risk for bronkitt og astmaanfall.

Litteratur

Låg, M., & Bølling, A.K. (2014). Luftforurensing i Norge. Folkehelseinstituttet. https://www.fhi.no/nettpub/hin/miljo/luftforureining–i-noreg/

Miljødirektoratet (2021). Klimagassutslipp fra veitrafikk i Norge. https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/norske-utslipp-av-klimagasser/klimagassutslipp-fra-veitrafikk/

Norges bedriftidrettsforbund (u.å.). https://www.bedriftsidretten.no/p/33361/hjem

Norges bedriftidrettsforbund (u.å.). Sykle til jobben. https://www.sykletiljobben.no/

Sustainable Mobility for All (2017). Global Mobility Report 2017: Tracking Sector Performance. Washington DC. https://openknowledge.worldbank.org/bitstream/handle/10986/28542/120500.pdf?sequence=6

Å redusere papirforbruket til bedriften er et viktig tiltak for miljøet, for blant annet bevaringen av verdens skoger. Fra du startet å lese denne setning til den slutter har mer enn 199 tonn papir blitt produsert (verdens papir produksjon på 15 sekunder). Det tar 10 liter med vann for å lage et A4 ark og rundt 50 % av avfallet til bedrifter er papirprodukter (the world counts, u.å.).

Papirbruk kan bli mindre på mange fronter. En god start er å tenke hver gang du bruker papir på jobb; «er dette nødvendig?». Finnes det et alternativ til papiret så var det kanskje ikke nødvendig. For mange blir veien videre å tenke digitalt, men her er det også viktig å lese seg opp og være bevist valgene man tar (går dypere i punkt 7).

Handlingsplan

• Digitale løsninger for timebestillinger(slik at pasienter kan gjøre det selv)
• Digital administrasjon av klinikken
• Bare skrive ut dokumenter som er helt nødvendige
• Ark med tekst på en side kan brukes til kladdepapir på den andre siden(ikke ved sensitiv informasjon)
• Bruk resirkulert papir og resirkulert toalettpapir
• Bruk kluter og filler på felles arealet istedenfor tørkepapir
• Lufttørker eller håndklær på toalett
• Mye av brosjyrer og reklamer i postkassen går direkte i søpla, bruk digitale plattformer og sosiale media for å nå ut til brukere
• Bruk papir brev bare ved nødvendighet, prøv å ta kontakt gjennom epost eller meldingstjenester først. Dette gjeller for kommunikasjon med pasient, men også imellom forskjellige tjenester som sykehus og hjemmetjenesten
• Ha glass- og keramikkservise fremfor pappasjetter

Begrunnelse

Å ha en praksis som er papirfri er kanskje målet, men for de aller fleste av oss vil det ta tid. Ider for hvordan å være papirfri har blitt arbeidet med i lengere tid, og de kan til og med gjøre klinikken mere effektiv, fordi papirløsninger ofte tar mere tid gjennom for eksempel organisering og avfallshåndtering. Hvis for eksempel den digitale plattformen pasienter bestiller time på også er koblet opp til deres epost, vil pasienten automatisk få påminnelse på eposten sin. Dette er hvordan frisører osv. har fungert en stund nå. Noen deler av helsevesenet har denne muligheten tilgengelig for pasienter allerede(fastleger). Ikke-digitale løsninger vil fremdeles trenges i tilfeller der pasienten ikke ønsker å bruke digitale muligheter, eller ikke kan.

Litteratur

The world counts. (u.å.) Paper comes from trees. https://www.theworldcounts.com/stories/Paper-Waste-Facts

Helse midt-Norge. (sist oppdatert 02.10.2020) helseplattformen. https://helse-midt.no/vart-oppdrag/prosjekter/ehelse/helseplattformen

Digitalisering skaper muligheter, men også risikoer for miljøet. Det kan spare ressurser og gjøre prosesser mere effektive. På den andre siden bruker også digitaliseringen resurser (mineraler vi har lite av), øker sosioøkonomiske forskjeller(for eksempel arbeidsforholdene i afrikanske, asiatiske og sør-amerikanske gruver) og forurenser miljøet ved produksjon, drift og avhending. Den «digitale verdenen» har et signifikant karbonfotavtrykk.

For mange er også den «digitale verden» vanskelig å ta i bruk. En del av pasientene våre vil ha problemer med forskjellige deler av en klinikk som er digitalisert. Alder, fysisk funksjon, sykdom og mentalstatus kan alle påvirke i hvilken grad pasienten kan delta digitalt. Det er viktig når dere skal digitalisere deler av klinikken at dere tenker over hvordan det kan påvirke deres pasientgruppe. Alle pasienter trenger at kommunikasjonen mellom dem og behandler er tilrettelagt deres forutsetninger og gir dem informasjon som de forstår og har tilgang til.

Handlingsplan

• Digital håndtering av pasientinformasjon og digital kontakt med pasienter og bedriftens partnere
• Bærekraftig maskinvare og programvare (hardware og software)
• Bærekraftige søkemotor og nettleser (search engine og browser)
• Bærekraftig webhotell (webhosting)

Begrunnelse

1. Digital håndtering av pasientinformasjon og digital kontakt med pasienter og bedrifts partnere

Dette sparer papir og «papirarbeid». Det er flere mulige produsenter av digitale løsninger. Uheldigvis er det vanskelig å finne informasjon om hvor bærekraftig produktutviklingen og driften av løsningen er. Å spørre din leverandør vil kunne gi svar og noe som burde gjøres hvis ikke nettsiden deres ga tilfredsstillende svar. Det er best om sikkerhetskopiene er lagret på en sikker server hos dere eller produsenten. Dette er mere energieffektivt enn å ha det lagret i skyen. Der det er mulig burde skiftet til digital kommunikasjon skje. I dag er det også mulig å gjennomføre markedsføring over nettet.

Men vær bevist! Slik som på alle andre punkter gjeller det samme her: Å redusere totalbruket er alltid første prioritet. Digital kommunikasjon forurenser også; et utslipp på mellom 4g og 50g co2 skjer hver gang vi sender en epost. Alt som bruker internettet bruker ressurser. Mer data og høyere sikkerhet bruker mere energi.

2. Bærekraftig maskinvare og programvare (hardware og software)

Sluttenheter som pc og mobil består av flere deler som kommer fra overalt på kloden. Det gjør det veldig vanskelig å vite hva som er bærekraftig. Programvare bruker også mye energi gjennom produksjon, oppdateringer og aktivt bruk. Det er ofte flere programvare produsenter som lager samme produktet til samme gjenstanden, så å lese seg opp og ta et bevist valg er viktig å gjøre her.

En mulighet er å kjøpe brukt, mange selgere av telefoner og annet elektrisk utstyr har returnerte modeller eller brukte. For smarttelefoner kan det også være aktuelt å se på FairPhone telefonen. Den beste måten å være mere miljøvennlig her er å ha mobilen/pc så lenge som mulig.

3. Bærekraftige søkemotorer og nettlesere (search engine og browser)

Til og med når du søker på nettet kan du gjøre noe godt for miljøet. Uansett hvilken nettleser du bruker tar hvert søk energi for å gi deg resultatene du ber om, så ved å velge en nettleser som bruker energi fra fornybare energikilder og støtter bærekraftige prosjekter har du gjort søkene dine mindre skadelige for miljøet. Her er det noen eksempler på nettlesere:

• Ecosia (Planter trær for hvert søk du gjør)
• Ekoru (bruker bare vannkraft og støtter rensing av hav)
• Gexsi (Støtter prosjekter som jobber mot FN 17 bærekraftsmål)
• Lilo (klima kompensasjon og gir deg mulighet til å velge hva du skal støtte med søkene dine).

4. Bærekraftig webhotell (webhosting)

Hvis klinikken har sin egen hjemme side kan det komme med et betydelig ressursbruk, men det er en annen mulighet. Det er bærekraftige produsenter som for eksempel bruker overskuddsvarmen fra serverene til å varme hus/kontor, og i tillegg bruker energi fra en fornybar kilde for å oppveie sitt utslipp. Det finnes nettsider som regner ut utslippet til nettsiden deres nå, med deres nåværende webhotell. Deretter kan klinikken flytte nettsiden til et webhotell der utslippet er mindre.

Avsluttende

Å redusere ditt digitale fotavtrykk beskytter ikke bare deg og dine, men også miljøet. Data bruker energi, så ved at du har mindre data på nett bruker du mindre energi. Det viktigste her er å stille spørsmål til hvordan du bruker nettet og hva forbruket ditt består av.

Det finnes for eksempel en del ting du kan gjøre for å være mere bærekraftig på nett: å tillate færre kjeks (cookies) bruker mindre energi enn å tillate alle, bruke kart i offline modus (direkte oppdateringer i google maps bruker mye energi) og laste ned istedenfor å strømme over nettet sparer energi! 

Litteratur

Opprettelse av en karbonnøytral nettside https://en.ryte.com/

Kalkulator for karbon utslippet til en nettside https://www.websitecarbon.com/

Salg av brukt elektronikk: https://returhuset.no/elektronikk.html

Podcast om hvordan internettet kan bli mere miljøvennlig: «Can the internet ever be green?» https://www.bbc.co.uk/sounds/play/w3ct0xbc

Vi klarer kjeldent alt alene og det gjelder også når vi skal kutte i utslippene våre. De vi kjøper tjenester eller produkter fra har også sine utslipp, så å velge riktige leverandører gjør at din virksomhet påvirker større deler av samfunnet. Å jobbe med bærekraftige partnere i andre felt er kritisk for å gjøre fysioterapi mere miljøvennlig. Et tverrfaglig samarbeid i helsesektoren og andre deler av kommunen vil kunne gjøre større prosjekter gjennomførbare og gjøre at klinikken deres når flere mennesker.

Handlingsplan

Leverandører

• Velg strømleverandør etter hvilken som møter kriteriene dere har satt dere. Husk å se på deres fremtidige planer, hva skal bedriften gjøre videre for å alltid være en av de mest miljøvennlige og bærekraftige valgene.
• Kjøp opprinnelsesgaranti på strømmen for å være sikker på at den er fra fornybare kilder
• Bruk banker og forsikringsselskap som prioriterer bærekraftige valg. Hvor investeres pengene til banken? Har de olje aksjer?

Samarbeidspartnere

• Ved oppstart eller flytting gjør dere godt kjent med leiemulighetene som finnes. Det kan være ting i kontrakter som hindrer dere i å gjennomføre drømmen deres om en miljøvennlig klinikk.
• Bli godt kjent med kommunen din og instansene som finnes. Ta kontakt med personer dere tenker kan være aktuelle å jobbe med. For eksempel: folkehelse koordinator, miljøkoordinator, bygg- og planlegningsansvarlig, veietaten og avfallsansvarlig.
• Ved levering av mat tenk lite innpakning, unngå plastemballasje, kortreiste råvarer og et mere plantebasert kosthold.

Begrunnelse

Bærekraftige banker og forsikringer gjenkjennes ved at de investerer kapitalen sin etter ESG (Environmental Sosial Governance) kriterier. Det betyr at pengene skal eksklusivt investeres i etiske og miljøvennlige bedrifter og derav promotere bærekraftig utvikling og økt samfunnsansvar. De investerer ikke i prosjekter og bedrifter som holder igjen overgangen til fornybare energikilder, bryter menneskerettigheter, ødelegger miljøet og tester på dyr eller manipulerer genetikk. I tillegg til banker og forsikring er det flere tjenester bedriften deres trenger, der det er mulig å ta mere bærekraftige valg. Det kan for eksempel være: regnskapsfører, advokat og rengjørere. For å vurdere om en ny partner er riktig for dere kan det være lurt å lese bedriftens retningslinjer og finne ut om ledelsen av bedriften jobber mot FN sine 17 bærekraftsmål.

Hvem som eier klinikken kan bety mye for hvilke tiltak dere kan gjennomføre. Vil utleieren være med på å skifte strøm, etterisolere, sette inn nye glass, ha lavere innetemperatur, gi dere muligheten til å opparbeide et grønt areal osv.? Som en kommunal klinikk i kommunale bygg vil det kreve å få flere enn medarbeiderne med på planen. Noen av hovedpunktene til IPCC rapporten er at allerede bygd boliger må oppgraderes og bygges om slik at de ikke produserer CO₂ og byer må fokusere på aktive transportmidler_. Har dere et prosjekt som trenger mere tid eller penger enn dere kan dekke er det verdt å forhøres seg om kommunen kan samarbeide om det. For eksempel hvis dere trenger 10m fortau til for at det skal være trygt å gå helt til klinikken, utskiftning av vinduer fordi de lekker for mye varme eller fjerning av asfalt på egen tomt for å lage grønne områder. Her er det kunnskap om hva som finnes i din kommune og kommunikasjon med riktige mennesker vil være nyttig. Dere vil kunne finne mennesker som vil snakke deres sak og kjempe for at dere får gjennomføre større prosjekter som krever et tverrfaglig engasjement. 

Har klinikken kantine eller annen servering for ansatte og/eller pasienter kan leveringen av mat bety mye søppel og plastemballasje. Jobbe med de som leverer maten og utarbeid en måte å kutte i søplet som blir produsert. Det er også viktig å tenke på hvordan type mat som blir levert. Landbruk slipper ut store mengder klimagasser, men er en av områdene vi vet at individer har stor påvirkning gjennom diet valg og kjøpekraft. IPCC sier at vi kan halvere utslippet fra matproduksjon gjennom valgene hver enkelt av oss tar. I fokus her er kortreistmat slik at transporten har mindre utslipp, mere plantebasert fordi animalske produkter krever mye mere vann & areal for å bli produsert og sesong basert mat fra området du bor.

Litteratur

Framtiden i våre hender. (u.å.) Bærekraftig mat. https://www.framtiden.no/tema/barekraftig-mat.html

Framtiden i våre hender & forbrukerrådet. (u.å.) Slik rangeres din bank. https://etiskbankguide.no/bank/banker/

Norges vassdrags- og energidirektorat (sist oppdatert 06.10.2021). Opprinnelsesgarantier og varedeklarasjon for strømleverandører. https://www.nve.no/energi/virkemidler/opprinnelsesgarantier-og-varedeklarasjon-for-stromleverandorer/

Skift, ZERO, WWF Norge & framtiden i våre hender.(u.å.) Guide against greenwashing. https://gronnvasking.no/en/about